Norwegian Media Ventures, som også eier magasinet Genuin, lanserer nå bedriftsmarkedets første dealtjeneste. bizdeal.no skal bli det naturlige stedet å besøke for bedrifter som jakter på gode tilbud på ting de trenger.

Hva slags konsept er bizdeal, og hvem henvender det seg til?
bizdeal er, som navnet sier, et dealkonsept. Det fungerer på samme måte som tilsvarende konsepter for privatmarkedet, som folk handler hos for å spare penger, sier daglig leder Erlend Østerås. Forskjellen er at vi henvender oss til små og mellomstore bedrifter som ønsker å redusere kostnadene sine på ting de trenger. Vi fremforhandler gode avtaler på produkter og tjenester bedrifter har bruk for, uavhengig av bransje. Det kan være alt fra printerpapir og kopimaskiner, til CRM-systemer og konsulenttjenester.

Hvordan fungerer tjenesten i praksis?
Alle avtaler formidles på www.bizdeal.no. Hver uke legger vi ut en ny deal som har gyldighet i en begrenset periode, slik mange privat kjenner det fra f.eks. Groupon. Men i tillegg legger vi opp til en interaktivitet med brukerne, slik at kundene selv kan foreslå produkter og tjenester de har bruk for. Man skal også kunne stemme på andres forslag. Forslag som vi ser får stor oppslutning, vil vi følge opp og fremforhandle avtale på med en leverandør. På den måten kan brukerne selv være med å påvirke hvilke avtaler vi tilbyr, fortsetter Østerås.

Hvorfor skal bedrifter gå til bizdeal.no fremfor andre steder?
bizdeal gir tilbud på produkter og tjenester som både er relevante og som man ikke kan skaffe billigere andre steder. Vi er veldig klar over at vår suksess avhenger av at både brukere og tilbydere er godt fornøyde. Det betyr at det vi tilbyr må holde høy kvalitet, og at innsparingen må være så god at tilbudet er attraktivt, slik at kundene kommer igjen. For tilbyderne handler det om å nå ut til nye kunder uten kostnader på markedsføring. Vi lykkes bare hvis begge parter vinner på tjenesten. bizdeals provisjon på hver avtale som selges er marginal, nettopp for at dealen skal være så attraktiv som mulig for brukerne. Vår inntjening er avhengig av antall transaksjoner, derfor er vi så opptatt av at produktene og tjenestene må holde høy kvalitet for å oppnå et visst volum.

Hvordan siles og kvalitetssikres tilbudene?
Vi som jobber med bizdeal, har selv erfaring som gründere fra mange ulike selskaper av ulik størrelse, og har sett at kostnadseffektivitet er helt avgjørende for å lykkes med å bygge opp en virksomhet. Vårt utgangspunkt er alltid å stille oss spørsmålet om dette ville ha vært et attraktivt tilbud for oss som gründere. Det er den umiddelbare syretesten på om en deal er god nok. Hvis man som kunde bare sparer bittelitt, kan man like gjerne gå et annet sted. Derfor opplyser vi om veiledende pris på tilbudet såfremt det er mulig, slik at kunden har et sammenligningsgrunnlag. I første rekke konsentrerer vi oss om et basissortiment av produkter og tjenester bedrifter har bruk for, men etter hvert kommer vi til å supplere med f.eks. events og andre ting som ikke er kritiske for virksomheten, men morsomme avslutter Østerås.

Fakta om bizdeal

• Nettjeneste som skal redusere kostnadene for småbedrifter gjennom å tilby spesialavtaler på produkter og tjenester relevante for SMB-markedet.
• Tjenesten ble lansert 1. desember 2011, og var ved etableringen den eneste tjenesten av sitt slag i Norge.
• Datterselskap av Norwegian Media Ventures AS (NMV), et inkubatorselskap for oppstartbedrifter innenfor media og internetteknologi. NMV eier også Midweek Media, som utgir magasinet Genuin.
• Hjemmeside: www.bizdeal.no

Gründerselskapet Idteq har utviklet teknologi som vil redusere det høye antallet falske alarmer fra alarmsystemer.

Thorvald Stoltenberg har lykkes i noen av verdens mest krevende møtesituasjoner, og han er «still going strong» selv om han fyllte 80 år i juli. 

Hva har du lært i møte med andre mennesker?
– At du må lytte mer enn å belære, sier Stoltenberg. – For at et møte skal bli vellykket må du ha en avslappet holdning og spøke litt. Du må tenke gjennom hva du skal si for ikke å lage spenninger, det trengs bare en liten gal bisetning. Det kommer selvfølgelig an på arten av forhandlinger, men ofte skal det svært lite til.

Hvorfor startet du med møter rundt kjøkkenbordet hjemme?
– Lange møter med lunsj og middag om kvelden blir så formelle, fordi stemningen er formell. Jeg ville ikke bli grepet av den formelle stemningen, så jeg prøvde meg med frokost hjemme. Jeg laget frokost og dekket bordet selv, for å skape en ramme rundt et møte med en person som kunne befordre resultater. Jeg serverte det samme hver gang: grovbrød, 6-7 forskjellige slags syltetøy, geitost og gulost. Folk slappet av, riktignok var det én som sølte syltetøy på slipset, men han tok det av så stemningen ble enda mer uformell. Frokostmøtene mine var absolutt vellykkede. De hadde jeg stor nytte av, og jeg tenker tilbake på dem med stor glede.

Hva synes du selv du har lykkes best og dårligst med i din lange karriere? 
– Det beste er mitt engasjement for Barentsregion-samarbeidet. Da muren falt og den kalde krigen tok slutt, var det mye som plutselig ble mulig. Jeg hadde møter med Sovjets daværende utenriksminister Andrey Kozyrev, og han viste seg å ikke være fremmed for ideen. Jeg møtte så de andre nordiske utenriksministerne, alle var for, og i 1993 åpnet vi Barentsregion-samarbeidet. Denne samarbeidsmodellen har senere med suksess blitt benyttet i andre europeiske regioner, så det er det viktigste jeg har vært med på å se resultater av. Minst vellykket var meglingen på Balkan. Der var det lite Lord Owen og jeg fikk gjort, selv om vi forhandlet frem en fredsavtale høsten 1993. Den ville ikke amerikanerne støtte og krigen ble forlenget med to år, sier Thorvald Stoltenberg.

Profil: Thorvald Stoltenberg
Født i 1931, tok juristeksamen i 1957. Er gift med tidligere ekspedisjonssjef Karin Stoltenberg. Stoltenberg er politiker og diplomat, var internasjonal sekretær i LO 1970-73 og 1981-1983, forsvarsminister 1979-1981, utenriksminister 1987-1989 og 1990-1993.

Stoltenberg, Knut Frydenlund og Johan Jørgen Holst regnes som arkitektene bak Arbeiderpartiets utenrikspolitiske linje 1976-1994. Han var FNs høykommissær for flyktninger 1990, FNs fredsmegler på Balkan 1993-1995, Norges ambassadør i Danmark 1996-1999 og president i Røde Kors 1999-2008.

Ledet i 2009-2010 Stoltenbergutvalget som arbeider med å forbedre rusomsorgen i Norge.

Kilde: Magasinet Genuin

I møtet med kunden skal du som selger formidle og bygge trygghet både for kunden, ditt eget selskap, ideen og produktet ditt.

Som etablerer risikerer du å komme dårligere ut enn vanlige lønnstakere om du ikke starter pensjonsforsikring. Vi har snakket med Tom Bolstad, daglig leder i Bedriftsforbundet.

Hva bør etablerere tenke på når det gjelder pensjonsordninger?
- De fleste vet at det har vært en pensjonsreform i Norge. For de aller fleste vil den medføre en dårligere pensjon fra det offentlige. Alle må tenke på tilleggssparing – også selvstendig næringsdrivende. Alle som har et ansettelsesforhold har krav på tilleggspensjon (OTP), en tvungen spareordning som alle arbeidsgivere må ha overfor sine ansatte.

Hvordan kan selvstendig næringsdrivende sikre seg?
- Det er etablert nokså greie ordninger for selvstendig næringsdrivende. Det er anledning til å opprette OTP, så du kan spare på samme måte som om du var ansatt. Du får fullt skattefradrag. Har du overskudd til det, bør du absolutt opprette OTP. Som selvstendig næringsdrivende har du lov å spare inntil 4 prosent av lønnen. Du betaler ikke skatt av disse pengene før du går av med pensjon. Du kan spare av lønn opp til 12 G. Det er en liten skattefordel som ligger her – men du skal jo ha råd til det. Ellers vil du nok oppleve når du går av med pensjon at du får mye mindre enn de fleste rundt deg hvis du bare har folketrygden. Det er en liten pensjonsfelle for de selvstendig næringsdrivende.

Hva skal til for å opprette en slik ordning?
- Du må sette opp pensjonsforsikring – gjennom forsikringsselskap – og lage en tjenestepensjonsavtale. Selv om du ikke er ansatt selv så tilbyr forsikringsselskapene, regulert i loven, muligheten for å gi tjenestepensjonsavtaler.

Har det noen betydning om du har enkelt-personforetak eller ANS?
- Det er veldig få som er ANS i dag – men med tanke på pensjon så spiller det ikke noen rolle.Det blir det samme som for enkeltpersonforetak. Man tegner en tjenestepensjonsavtale og starter sparing. Her er det obligatorisk innskuddsfritak ved uførhet. Har du først råd å spare til pensjon, så koster det ikke så mye i tillegg. Hvis du skulle bli ufør vil forsikringsselskapet overta og fortsette innbetaling til pensjonsordningen.

Hva om du har aksjeselskap, eller ansatte?
- Da gjelder et annet regelsett. Alle aksjeselskaper med mer enn to ansatte må tegne tilleggspensjon for ansatte over 20 år og som jobber i mer enn 20 prosents stilling. Det må være minimum 2 prosent av lønnen som innbetales. Arbeidsgiver kan frivillig betale inntil 5 prosent av lønnen. Du må melde inn og ut etter hvert som folk begynner eller slutter, eller ved stillingsendringer. Arbeidsgiver får alle omkostningene. Det er hyggelig for den som er ansatt, men det kan bli dyrt for eiere av et lite AS. På gebyrsiden vil det lønne seg å ikke forhandle alene, men bli medlem av en organisasjon og dra nytte av de ferdigforhandlede løsningene.

De neste fem årene vil preges av at alt kan produseres i direkte dialog mellom produsent og konsument. Streaming-tjenester vil føre til at alt dokumenteres og konserveres. Ingen produkter eller tjenester vil lenger fungere uten symbiose med Internett. Hva bør norske gründere observere ved oppstart i 2011? Her er Knut Jørstads betraktninger.

1. Hastighet.
For gründere er den største endringen de siste 10 årene hastigheten for utviklingen av start-ups. I 1994, mens vi jobbet med pionérbedriftene innenfor Internett, tok en normal fundingprosess rundt 18 måneder. Og dette hadde vi tid til. Forrige måned ble Tweetdeck solgt til Twitter for 40 millioner dollars bare ni måneder etter start og fortsatt i beta-versjon. Denne hastighetsøkningen er særlig sterk innen Internett-relatert teknologi (som snart omfatter alt), men gjelder også i analoge start-ups. I Internett-basert teknologi utvikler vi nå for 1/10 av prisen på 1/10 av tiden sammenlignet med hva vi gjorde for 10 år siden.

2. Teamstørrelse.
Et annet utviklingstrekk er at teamstørrelsen for start-ups har nådd sitt minste mulige nivå med 2–4 personer. Neste steg må i så fall være outsourcing av start-ups! Sammenlignet med pionertiden for Internett, så hadde f.eks. Oslonett 14 gründere ved oppstart og totalt var man raskt 20 personer, en vanlig størrelse i en start-up på den tiden.

3. API-er.
API-er (Application Programming Interface) vokste frem parallelt med objektorienterte programmeringsspråk fra midten av 90-tallet. Prinsippet er at man kan gjøre et kall mot en regelbok for hvordan andre applikasjoner er skrevet og således benytte den andre applikasjonens ferdigheter. Det revolusjonerende i dette er at alt kan henge sammen og bygges ut med basis i hverandres produkter. Dette gis ofte fancy navn som «Internet of things», «Web 3.0», «Semantisk web», men kjernen i det hele er at alle kan nyttiggjøre seg andres applikasjoner istedenfor å måtte bygge dem selv.

Det som har manglet for å gi denne omveltningen kraft, er forretningsmodeller for slik felles symbiotisk forretningsdrift. Dette faller nå på plass i høyt tempo, og er en vesentlig bidragsyter til at de neste fem årene blir like spennende som årene fra 1995 – 2000.

4. Områder for hypervekst 2011 – 2015.
Sammenknytningen av produsent og konsument vil eksplodere. Dette vil skje både innenfor produksjon av fysiske produkter og innenfor tjenesteproduksjon – og ikke være begrenset til teknologi. Men det vil fordre at gründerne forstår og interesserer seg for teknologi, noe det syndes mye mot i Skandinavia.

5. Konsumentdeltagelse.
schokokreationen.de/schokoladen/Patrick kom til Berlin for å lage sjokolade. Han ga konsumentene anledning til å kreere sin egen sjokolade via Internett-beskrivelser og bestilling. Etter syv måneders drift leverer han nå mer enn 4000 biter sjokolade pr. dag.
getaround.com tar bilutleie/carsharing til nye høyder: App-en i smarttelefonen din er nøkkelen til bilen etter at du har sendt penger til eieren.
airbnb.com leier ut huset/hytta uten mellomledd til mennesker som du selv vurderer om du liker. Du beholder 95 prosent av leieinntekten selv.
Sammen med Li & Fung, som er verdens største outsourcede SCM-selskap, kan du snart starte produksjon i Kina. Ordren selges gjennom ditt nettverk/interessegrupper i sosiale medier og avregnes direkte på din konto idet varen leveres.

6. Streaming av alt.
Film/video vil nå en utbredelse av helt andre dimensjoner. 90 prosent av Internett vil være bilder i 2014, ifølge Gartner Group. Fremvekst av web-TV er eksplosiv. Jeg bruker nå 80 prosent av min TV-tid på nettet, fordi programmene er spesialtilpasset meg. Det vil i perioden bli helt vanlig at alle konserter streames og at alle forelesninger på alle universiteter i verden streames (mot betaling, selvsagt). Bryllupsfotografen vil produsere full videostreaming av hendelsen – og deretter selge opptak.

Medio juni i år viste NRK 2 vei med introduksjonen av slow TV, som vil komme i tusenvis av avarter på Internett («Norge på langs på ski», «Den transibirske jernbane» osv.) Alt vil kunne produseres, og alt vil kunne oppleves!

Stortingsrepresentant Ine Eriksen Søreide har skaffet seg et nettverk av folk som ikke nødvendigvis tenker som henne, snarere tvert imot. Men de vet noe om ledelse og den type jobb og posisjon hun har.

Åvære sjef eller ha en fremskutt posisjon er ofte litt ensomt, i motsetning til hva man skulle tro. Det å ha et nettverk som skjønner hvordan situasjonen din er, bidrar og backer deg opp når du må ta viktige beslutninger, er veldig nyttig. Jeg har mange gode venner, personlig og profesjonelt, innenfor og utenfor politikken, som jeg bruker til å diskutere ting med, sier hun.

Hvordan har du bygget opp nettverket ditt?
– Det har ikke vært en veldig bevisst sak. Jeg har deltatt på noen kvinnenettverksmiddager, men å tre inn i formelle nettverk med større samlinger er ikke min greie. Når jeg møter interessante mennesker som jeg føler er verdifulle å sparre med, pleier jeg kontakten og det fungerer for meg.

Kan dette overføres til gründere eller oppstartsbedrifter i første leveår?
– Det handler om å finne nøkkelpersoner som du har god kjemi med og utbytte av å diskutere med. Ofte kan det ha en egenverdi å snakke med noen som holder på med noe annet, det kan bidra til å gi deg perspektiv på ting. Det å starte opp egen bedrift er en spennende og meget krevende prosess. Da gjelder det å ha folk du kan sparre med. Å knytte til seg folk som har vært gjennom noe lignende, kan gi flere løsningsalternativer.

Hva er dine beste tips når det gjelder nettverksbygging?
– Vær åpen i alle settinger for du kan treffe din beste nettverkspartner der du minst venter det. Som gründer har du lite med tid, så plei de relasjonene som gir deg noe. Tenk på både å gi og ta for du har også mye å bidra med. Ta en kopp kaffe eller en lunsj sammen en gang i blant.

Hva slags forhold har du til sosiale medier?
– Jeg er verken på Facebook eller Twitter og jeg blogger ikke. Jeg vil aldri få tid til å følge det opp slik at det ble meningsfullt i forhold til jobb eller annet. Jeg mailer og tekster hele tida, og er det noen som vil ha tak i meg, vet de hvor de finner meg, sier Ine Eriksen Søreide med en liten latter.